Mamatas med flere V. Hellas: Bruk av tvang ved restrukturering av statlig gjeld og beskyttelse av obligasjonseiers eiendomsrett under EMK (Mamatas and Others v. Greece - Involuntary Sovereign Debt Restructurings and Protection of Bondholders' Right to Protection of Property Under ECHR)

Stockholm Centre for Commercial Law og Jure Förlag AB, 2018 Nordiska förmögenhetsrättsdagarna, Nummer 29

University of Oslo Faculty of Law Research Paper No. 2018-21

22 Pages Posted: 19 Jun 2018

Date Written: January 1, 2018

Abstract

Norwegian Abstract: Mamatas med flere v. Hellas (Den Europeiske Menneskerettighets Domstolen - EMD) gjelder et søksmål fra 6329 greske eiere av greske statsobligasjoner, som ble tvunget til å akseptere en restrukturering av den greske statsgjelden i 2012. Restruktureringen var et tiltak fra statens side for å stabilisere og redde landes økonomi fra dyp økonomiske krise, og innebar omfattende kutt i obligasjonenes opprinnelige verdi. EMD konkluderer med at den tvungne restruktureringern ikke brøt med obligasjonseiernes eiendomsrett under den Europeiske Menneskerettighets¬konvensjonen (EMK).

EMD gjør i dommen rede for det juridiske utgangspunktet for vurderingen av om statlige tvungne krisetiltak, som griper inn i eiendomsretten, er tillatt under EMK. Dommen bekrefter domstolens tidligere praksis hvor stater er gitt en bred skjønnsmargin til å regulere egen sosialpolitikk, inkludert tiltak for å ivareta makroøkonomisk stabilitet. Den bidrar i mindre grad til å klargjøre grensen for hvor inngripende krisetiltak styresmakter kan innføre og hvilken grad av beskyttelse eiere av statsobligasjoner har krav på.

Mamatas åpner imidlertid for en generell diskusjon om de konkrete verktøyene som ble tatt i bruk i den greske restruktureringen, såkalte samhandlingsklausuler eller collective action clauses (‘CACs’).

Denne artikkelen argumenterer for at implementeringen av CACs i statsobligasjoner kan redusere behovet for tvungne kriseløsningstiltak og bidra til at restrukturering av statsgjeld blir mer forutsigbart for partene involvert. En gjennomgang av utbredelsen av CACs viser imidlertid at det fremdeles vil ta tid før disse kontraktsklausulene er implementert i alle statsobligasjoner, og dermed får full virkning.

English abstract: The fact that Greece’s public debts must be restructured again is now widely accepted in both the latest debt sustainability analyses of the European Commission and the International Monetary Fund. This article looks back at Greece’s previous debt restructuring in 2012, legal changes and litigation that came in relation to it, to shed light on what kind of restructuring we may see next. It particular it discusses creditor protection from forced restructuring under the European Convention of Human Rights (ECHR) based on Mamatas and others v. Greece.

In 2012, Greece enacted a law, which retroactively forced the minority creditors holding Greek bonds to accept a restructuring offer that involved a major haircut as a part of the country’s efforts to stabilize the economy. In the Mamatas case, the European Court of Human Rights concluded that Greece’s indirect unilateral changes to the bond contract through retrofit legislation did not constitute a violation of the investors’ rights to protection of property under the ECHR.

The case provides a good introduction to the legal starting point for considering whether and when state-enforced crisis resolution measures that interfere with private property are acceptable under the European Convention of Human Rights. Maybe more important, it invites to more general discussions about the crisis resolution tools used in the Greek restructuring, namely majority modification clauses, often referred to as collective action clause (CACs). The article argues that the implementation of CACs in sovereign bonds may decrease the need for involuntary crisis resolution measures and make sovereign debt restructuring more predictable. An examination of the prevalence of CACs shows, however, that it will still be a long time before these contractual clauses facilitate the restructuring of the majority of sovereign bonds. In the case of Greece, contractual amendments in the bonds exchanged in 2012 and the CAC legislation has made it less likely that the state in the future will implement a restructuring by unilaterally changing the terms of the bond. Whether this is solely positive for the long-term economic stability and crisis resolution, is a separate question.

Note: Downloadable document is in Norwegian.

Keywords: Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, vern av privat eiendomsrett, statsgjeld, gjeldskrise, ensidig endring av kontraktsvilkår, tilbakevirkende lovgivning, majoritetsklausuler, samhandlingsklausuler, Collective Action Clause, Hellas

Suggested Citation

Iversen, Astrid, Mamatas med flere V. Hellas: Bruk av tvang ved restrukturering av statlig gjeld og beskyttelse av obligasjonseiers eiendomsrett under EMK (Mamatas and Others v. Greece - Involuntary Sovereign Debt Restructurings and Protection of Bondholders' Right to Protection of Property Under ECHR) (January 1, 2018). Stockholm Centre for Commercial Law og Jure Förlag AB, 2018 Nordiska förmögenhetsrättsdagarna, Nummer 29; University of Oslo Faculty of Law Research Paper No. 2018-21. Available at SSRN: https://ssrn.com/abstract=3195666 or http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.3195666

Astrid Iversen (Contact Author)

University of Oslo ( email )

PO Box 6706 St Olavs plass
Oslo, N-0317
Norway

Register to save articles to
your library

Register

Paper statistics

Downloads
9
Abstract Views
143
PlumX Metrics